Infoskriv

Alle informasjonskriv for 2008 ligger samlet her i pdf formatet.

informasjonsskriv-aserbajdsjan-1-alle

informasjonsskriv-aserbajdsjan-2-alle

informasjonsskriv-aserbajdsjan-3-speidere

informasjonsskriv-aserbajdsjan-3-rovere

informasjonsskriv-aserbajdsjan-4-alle

informasjonsskriv-aserbajdsjan-5-alle

Azerbaijan displaced await end of conflict

The buildings at one centre for displaced people in Baku are in need of repair

Tazagul moved with her family in 1993 into a room in the students’ residence at the Technical University in Azerbaijan’s capital, Baku.

Sixteen years later, she is now a widow and still living in one room in the residence.

She shares it with her three grown-up children – two of whom have mental disabilities – her daughter-in-law, and a grandchild.

Tazagul and her family are internally displaced people (IDPs) within Azerbaijan – victims of its conflict in the early 1990s with Armenia over the disputed territory of Nagorno-Karabakh – an Armenian-controlled enclave within Azerbaijan.

Utdraget er hentet fra artikkelen “Azerbaijan displaced await end of conflict” (Martin Vennard, BBC News).

Az til Solstølen med ski på bena

5 aserbajdsjanere fra leiren i Zagatala kommer til Norge i perioden 6. – 13. november.

Alle var godt motiverte for en liten topptur med innlagt lunsj. Bildet er tatt fra turen til Solstølen, Haugastøl.

Aserbajdsjan i media

Artikkel i dagens Aftenposten ligger også på nettet. Du kan lese den her.

http://media.aftenposten.no/archive/00862/_kart_br_dtekst_jpg_862594a.jpg

Flere bilder! Oppdatert!

Bilder

Rune sine bilder finner du her. NY!

Kristian sine bilder finner du her. NY!!

Helga sine bilder finner du her.

Henrik sine bilder finenr du her.

Vi vet at det ligger mye fine bilder ute på Facebook, vil du dele dine med oss send dem til oss eller en link på aserbamailen! Vi jobber med en felles bildeløsning slik at alle kan få tak i alle bildene hvis de har lyst til det.

Google Earth

For de som har Google Earth og øsnker å finne igjen hvor de var så har vi funnet koordinater til følgende:

Leirplassen i Gargarin:  41°38′25.46″N,  46°40′24.69″E

Skolen i Jar:  41°39′46.69″N,  46°40′40.32″E

Jernbanestasjonen i Zagatala:  41°35′0.61″N,  46°34′16.80″E

Yanardag/Burning Mountain:  40°30′6.78″N,  49°53′27.42″E

Ramani Castle (et sted vi egentlig skulle til):  40°27′22.22″N,  49°58′48.70″E

Hotel Absheron, Baku;  40°22′27.31″N,  49°51′21.54″E

Maiden Tower:  40°21′58.09″N,  49°50′13.53″E

Så har vi noen bilder hetnet fra Google Earth:

Bilde: Leirplassen i Gargarin og elva vi badet i synlig til venstre.

Bilde: Begge leirplasser markert. Zagatala sentrum utenfor nederste bildekant.

Bilde: Maiden Tower i 3D-modell.

De første bildene…

De første bildene fra Istanbul, Riga og jamboreen i Zagatala er lagt ut på vårt bildegalleri. Flere vil komme om kort tid!

Ta en titt her:

http://picasaweb.google.com/aserbaleir

Leirheftet ligger her i elektronisk form (.pdf):

Bilde: en flokke speider samlet på en knaus like ved det brennede fjellet (Yanardag).

Dagbok fra Aserbajdsjan

Ellevte august:

Kl. 03.00 reiste vi fra hotell Absheron og til flyplassen. Der måtte vi gjennom tre sikkerhetskontroller (i dette landet eier ikke folk køkultur!) før vi etter noen timer endelig kunne sette oss i flyet. Jeg kan med nesten 100 % sikkerhet si at samtlige norske speidere sloknet ganske fort da vi endelig fikk satt oss ned. Vi reiste med Air Baltic til Riga, og var fremme der i nitiden på morgenen, lokal tid. Da vi kom til Riga, dro alle med buss inn til byen. Første prioritet var å finne seg et sted å spise frokost. Det var helt fantastisk herlig med mat, og selv om maten i Aserbajdsjan var veldig god, så satte nok mange pris på å få litt mer “norsk-aktig” mat i munnen igjen.

I Riga gigg de to patruljene samlet, mens roverne var litt mer spredt. De fleste gikk rundt i byen og kikket på statuer, parker og monumenter, samt at mange nok tok turen innom butikker og et stort kjøpesenter i midten av sentrum.

Da vi kom tilbake til flyplassen, måtte vi få billetter og alle håpet på at vi skulle slippe forsinkelser, men sånn endte det dessverre ikke. Vi satt i flyet i én hel time før det endelig lettet. Vi har en følelse av at det kan ha vært noe trøbbel med bagasjen, men hvem vet?:-) Humøret holdt seg oppe, tross alt.

Vel framme på Gardermoen håpet vi (veldig, veldig) at all bagasjen var kommet med fra Baku og via Riga. Uheldigvis var det en stakkars rover fra Bekkelaget som ikke fikk se sekken sin igjen denne kvelden. Vi får virkelig håpe at det ordner seg og at den kommer til rette.

Vi hatt en helt fantastisk tur, en uforglemmelig opplevelse, som kommer til å følge oss resten av livet. Denne turen har vært helt topp! Anbefales!

Tiende august:

Vi ankom Baku på morgenkvisten, tok taxi til hotell Abesheron og fikk lov til å gjøre stort sett hva vi ville i dag. De fleste av oss ble med på en felles tur der vi fikk utsikt over hele Baku. Dessverre så regnet det også litt i Baku, vi har nok tatt med oss noe av regnet nedover. Allikevel ble det en fin dag, og det var ikke minst utrolig deilig å komme til en dusj og en do som er enda finere enn de på leiren. En seng var heller ikke å forakte.

På kvelden dro vi til en flott uterestaurant i utkanten av sentrum, der vi spiste middag med våre aserbajdsjanske venner. Mange av oss fikk også prøvd dansefoten, til stor begeistring fra de andre gjestene på restauranten.

Speiderne dro tilbake til hotellet, mens en del av roverne tok seg en tur til ISR Plaza, en HØY bygning i midten av Baku, der vi nøt den siste kvelden i dette rare, med sjarmerende landet, til en nydelig utsikt over hovedstaden.

Niende august:

I dag har vi alle jobbet sammen om å rigge ned leiren. Det så ikke ut som om det var så mye jobb, men det ble en del når det kom til stykket. Kjøkkenet, teltene og flaggstanga måtte ned. Doen og kjøkkenbordene hadde eieren gitt oss tillatelse til å la stå. Alt personlig utstyr måtte pakkes, og heldigvis(!) holdt regnet seg borte denne dagen. Vi fikk tørket mye av det våte, og det gjorde ting mye enklere.

Vi jobbet raskt og effektivt, slik at vi kunne bruke resten av dagen på å leke og slappe av. Vi hadde en avslutningsseremoni med ”takketaler” og oppsummering av prosjektet. I femtida kom ”matekspressen” med 50 pizzaer til oss, til stor jubel hos de fleste. I halv syvtiden kom bussene som skulle frakte oss til jernbanestasjonen, men det ble litt trangt til bagasjen fordi hele lasterommet i bussen vår var fylt med epler (!). Vi satt og ventet på stasjonen en stund, før toget kom, denne gang bare 10-15 min forsinket. Det var mange slitne speidere, og de fleste sov nok ganske godt denne natta, på tross av en totalt fraværende aircondition (vinduene var på en annen side til å åpne denne gangen, så vi overlevde helt greit).

Åttende august:

I dag var noen av roverne på basaren for å ta en titt. De opplevde mye av det samme som speiderne, og noen fikk kjøpt typiske aserbajdsjanske varer (litt aserbajdsjansk musikk, skjerf, honning og krydder). Menneskene i Zagatala er veldig hyggelige og imøtekommende, men de ser litt rart på oss når vi går rundt.

Da vi kom tilbake til leiren, var det tid for slakting av lam. Dette var en roveraktivitet, så speiderne lekte i leiren. Oliver og Mathias hadde vært og kjøpt to lam som skulle slaktes og tilberedes på tradisjonelt aserbajdsjansk vis. En slakter fra byen hadde ansvaret for slaktingen. Det var en litt ekkel, men også utrolig interessant opplevelse! (Det bør nevnes at kjøttet smakte helt herlig da det endelig kom på bordet, tilberedt sammen med en slags blanding av tomat, hvitløk og noen andre grønnsaker).

På ettermiddagen hadde noen av roverne lederkurs med Åsmund og Irene. Det var et flott kurs som ga oss alle nye input. Imens lagde noen utrolig flinke rovere et enormt tørketelt, som vi kunne tørke alle de våte klærne i. All honnør til dem! Gjeteren som tar seg av dyra på stedet, ble også veldig imponert, og han ønsket derfor at vi skulle la det stå.

Sent på kvelden hadde vi avslutningsleirbål med flotte innslag fra både norske og aserbajdsjanske speidere.

Syvende august:

I dag har speiderne vaert paa basaren i byen. På basaren selger de alt fra tepper til kjøtt og hjemmelaget honning (og også blodigler!). Det er baade spennende og rart aa oppleve denne basaren, for de selger mye rart og ser rart paa deg.

Roverne kom hjem fra fjelltur, men maatte sitte over en time aa vente paa buss paa bunnen av fjellet. Typisk Aserbajdsjan, tid er ikke saa viktig. De kom seg i hvertfall ned, og med seg tok de regnvaeret. De som sa at det ikke regner i Aserbajdsjan, tok alvorlig feil! Det hoeljet ned i flere timer, og alle mann (med unntak av undertegnede som sov svaert soett i teltet sitt) tok i et tak for aa grave groefter rundt teltene. Ett stykk skikkelig speidersamarbeid! Det regnet tilogmed hele natten, men det gode humoeret lot seg ikke svekke.

Sjette august:

I dag skulle både roverne og speiderne på tur. Speiderne ville dra en liten tur inn til byen for å se på markedet og basaren før de gikk, og de synes det var en spennende opplevelse. Det er også en opplevelse i seg selv å kjøre bil i et land som Aserbajdsjan. Her i Zagatala finnes det mange Ladaer i alle regnbuens farger. De tuter og bråker og kjører akkurat som de føler for.

Da speiderne kom tilbake gikk de på tur oppover langs elva. Ca. en time gikk de, og over elven mange ganger. Tilslutt kom de til en park med en vannrutsjebane. De fant også noen morsomme frukter som bør smakes på når speiderne kommer hjem. Noen tok seg også en klatretur oppover i fjellet. Det var veldig bratt, men det gikk bra.

Roverne skulle på tur oppover i fjellet, men det tok lang tid før minibussene so vi hadde leid kom. Da de endelig kom, tok vi buss opp til 900 m høyde, og vi begynte å gå. Det var bratt og tungt! Vi gikk 400 m oppover på 2,25 km. Da vi endelig kom opp på toppen etter 4 timer, ble det usikkerhet om hvor vi skulle gå. Den ene guiden mente det var en fin leirplass med vann den ene veien, og den andre guiden mente det var i den andre retningen. Etter mye om og men gikk vi den ene veien, og etter en time fant vi et flatt platå på 2020 m.o.h. (det Kaspiske hav). Det var ganske kaldt der opp, og det ble fram med ullsokker og lue. Etter vi hadde lagt oss begynte det å tordne og lyne, og det er jo veldig trygt når man ligger på en åpen slette over tregrensa, men vi holdt ut og regn ble det ikkeJ

Femte august:

I dag skulle vi egentlig på tivoli i Zagatala, men det var stengt så vi brukte heller formiddagen på forskjellige bli-kjent-leker med de aserbajdsjanske speiderne. Været var flott, og vi koste oss. Vi tok også noen bad i elva som renner forbi leirområdet. Roverne har laget en kjempefin demning slik at det blir litt dypere vann der vi bader.

Etter lunsj hadde vi volleyballturnering for speiderne. Geir og Martine var dommere, og det var seks lag som deltok. Det endte med ett aserbajdsjansk og ett norsk lag i finalen, der det aserbajdsjanske laget trakk det lengste strået. På kvelden hadde vi leirbål med mange forskjellige sketsjer og sanger fra begge land.

Fjerde august

Toget ble hele 4 timer forsinket, men alle tok det med godt humoer. Vi ropte navn som Bjoern Daehlie, Ole Einar Bjoerndalen og Johan Olav Koss ut av togvinduene for aa sjekke om vi fikk noen reaksjon, men dengang ei. Vi har hatt en del konkurranser under oppholdet (foerstemann til aa se en aserbajdsjaner i shorts bla.) og dagens konkurranse var foerstemann til aa se en aserbajdsjaner paa rulleski. Vi har enda ikke sett en, men Geir utlovet 100 manat til den foertste som gjoer det.

Paa stasjonen i Zagatala ble vi moett av Oliver, illyas og Anette. Vi ble transportert opp til leiromraadet, som har blitt flyttet fra det opprinnelige stedet fordi myndighetene fant ut at de ville bygge ut skolen i Jar fordi vi skulle komme. Naa bor vi i to idylliske hager med sauer, kalkuner og en ku. Vi har ogsaa en politimann og ambulanse til aa passe paa oss, saa det er ingenting aa bekymre seg for.

Arbeidsleiren hadde gjort en formidabel jobb med aa bygge doer, bord og kjoekken, all honnoer til dem! Doene er fantastiske!

Da vi kom fram, badet vi i en elv ved leiromraadet, det var helt herlig!

Kvelden gikk med til aa sette opp telt, spise og bli kjent.

Vi har det topp!

Tredje august:

I dag har vi sovet lenge, helt til 10(!), og så tok vi turen til stranda og det kaspiske hav. Vannet var deilig, selv om bølgene var ganske store. Badevaktene var flinke og passet på de gale turistene som helt frivillig kastet seg ut i bølgene. Etter en herlig, men vindfull strandtur, der Torfinn for øvrig ble gravd ned, dro vi til det brennende fjellet. Dette fjellet brenner hele tiden, fordi det har en naturlig forekomst av gass. Videre dro vi tilbake til Baku, og spiste inne i byen. Kl. 22.20 tok vi toget til Zagatala. Vi trodde toget kom til å bli helt forferdelig, men ble positivt overrasket da det til og med var aircondition! Det var en minister som hadde ordnet det for oss. Nå sitter vi på toget og prøver å fordrive 12 timer med quiz og annet rart. Vi har det bra og gleder oss til å komme på leir.

Andre august:

Vi landet i Baku ca. 04.07 Baku-tid (01.07 norsk tid), måtte stå en evighet i kø for å få et stempel for å få et visum for å igjen måtte kontrollere dette for så å gå inn til bagasjen. Vi trodde alt var fryd og gammen helt til Ida fant ut at sekken hennes var borte. Selvfølgelig måtte dette skje! Det var ikke bare lett, og Ida og Ida lette rundt på flyplassen, men sekken fant de ikke. Vi måtte dra til hotell Absheron uten den.

Vi fikk sovet og spist i noen timer før vi dro på sightseeing i Baku. Som et førsteinntrykk av byen og landet, så kan det jo nevnes at det er et litt annerledes land med mange utradisjonelle løsninger og folk som aldeles ikke vet hva høyreregel og blindsone er. Allikevel må det sies at de er utrolig gjestfrie og hyggelige. Vi gjorde litt forskjellige ting i dag, men de fleste av oss var på Maiden Tower, i gamlebyen og på shopping. På kvelden var alle og spiste sammen på restaurant. Vi spiste og spiste, og da alle trodde det var stopp kom det enda mer mat. Full oppvartning! Vi ble til og med underholdt med musikk!

Første august:

I dag har vi bare vært på reisefot. Vi reiste fra Gardermoen med Turkish Airlines sånn i ett-tida, og til tross for at flyet var litt forsinket så var humøret på topp. Som en utrolig positiv overraskelse (selv om Geir hadde sagt at vi ikke kom til å få det) så fikk vi mat på flyet!

Nesten fem timer tok det før vi landet i Istanbul, og da vi kom fram var været fint og det var opp til hver og én om de ville dra inn til byen eller ikke. Roverne valgte å risikere liv og helse ved å ta en taxi inn til byen for å se den blå moské, mens de fleste speiderne valgte å bli igjen på flyplassen. Vi som tok turen inn til Istanbul (her bor det faktisk hele 15 millioner mennesker!) fikk oppleve en moské av første klasse. Jentene måtte bruke sjal og skjørt inne i moskeen. Mange fikk også oppleve tyrkisk dans av ypperste klasse (en mann som snurrer rundt og rundt til musikk) og tyrkisk mat. Tilbake på flyplassen var det inn i Turkish igjen, og videre til Baku.

Hilsen Martine og resten av gjengen!

Avreisen er (fare)truende nær…Siste info!

Vi har fått en del forespørsler om når vi drar nedover. Her har vi samlet mye av informasjonen når det gjelder reisen nedover og hjemover. Dette er i hovedsak den informasjonen som er gitt i informasjonsskriv # 5 som de aller fleste har svart på at de har mottatt (Takk!):

Informasjon til alle

Vi skal ha med en del fellesutsyr nedover som skal ha plass på flyet. Det betyr at du får bare pakke et kolli på 17 kg som sendes med flyet og håndbagasje på inntil 8 kg. Pakkeliste finnes i infoskriv # 5 og linken under:

pakkeliste-aserbajdsjan (17.7)

Vi ber dere gjøre dere oppmerksomme på at ALLE skal ha med tre reflekser som vi skal gi til de lokale speiderne og barna som et trafikksikkerhetstiltak for dem. Bilene kjører fort og det er ikke noe som heter å stoppe for fotgjengere i landet…

Profilartiklene (caps og t-skjorte) vil bli utdelt ved ankomst Baku. Dette gjelder også leirhefte som er trykket opp og som dessuten vil bli lagt ut her på hjemmesida.

Vi vil prøve å legge ut reisebrev og bilder underveis fra leiren hvis vi kommer oss på en Internett Café i Baku eller Zagatala. Reisebrev vil dere finne på hjemmesida til prosjektet. Det vil si på denne siden. Bilder vil bli lagt ut på http://picasaweb.google.com/aserbaleir

Lars Grasmo, kretsleder i Oslospeiderne, er hjemmeleder under hele leiren og er godt orientert om hva som skjer når og hvor på reisen og leiren. Har du noen spørsmål skal du i første omgang kontakte han. Se linken under for telefonnummere du kan ringe:

kontaktpersoner-under-leiren (17.7)

Husk å ta med 100 USD til visum som vi har sendt ut mail og fått svar på fra nesten alle.

Arbeidsleir

De som skal på arbeidsleir (13 stk) skal møte klokka 11:00 i korrekt speideruniform (skjorte og skjerf) på Gardermoen den 25.7.2008.

Vektbegrensing på personlig utstyr og antall kolli gjelder også for arbeidsleiren, men unntaket er at hvis det er personlig verktøy som skal brukes i forbindelse med arbeidsleiren (for eksempel
hammer og drill) så faller dette under fellesvekten og går ikke utover personlig vektgrense (17 + 8 kg)

Avreise 1.8.2008

De som ikke skal på arbeidsleir skal møte på Gardermoen 1.8.2008 klokka 10:30 i avgangshallen i korrekt speideruniform (skjorte og skjerf). Vektbegrensing på personlig utsyr er 17 + 8 kg! Overvekt vil bli lagt igjen eller du må selv regne med å betale for dette! Dette gjelder ikke hvis du har med en sovepose til speiderne i Zagatala (som det stod i infoskriv # 5).

Vi reiser med Turkish Airlines via Istanbul og er framme i Baku 04:05 lokal tid.

Hjemreise 11.8.2008

Etter en lang tid på leir er det godt å komme hjem, men samtidig vil du alltid lengte tilbake…

Vi kommer hjem med airBaltic fra Riga og lander 18:55 lokal (norsk) tid. Det blir ikke organisert noen felles transport, men vi anbefaler at foreldrene samarbeidr om henting eller ta flybussen inn til byen.

Blir det forsinkelse på hjemreisen vil vi underrette hjemmeleder om dette og eventuelt hvor mye forsinket vi vil bli.

Bilde: Fra forturen i Juni hvor vi “godkjente” elva for bading..

Heyerdahl-skulptur i Aserbajdsjan

Vi gjengir en artikkel fra Østlandsposten publisert 01.07.2008:

En ny skulptur av Thor Heyerdahl har sett dagens lys. Denne gangen i Aserbajdsjan.

Foto Erik Berge Dagfinn EllefsenThor HeyerdahlColin Archer

Der eventyreren befant seg i begynnelsen av dette millenniet, som leder for arkeologiske utgravninger i Azov.

Thor Heyerdahls jakt på Odin er kanskje ikke det av eventyrerens prosjekter som har møtt mest jubel her hjemme. Kritikken var sant å si både massiv og nådeløs.

Men i Aserbajdsjan ser man med litt andre øyne på saken. Der ble man så beæret over Thor Heyerdahls tilstedeværelse, Odin-teorier og arkeologiske utgravninger at man nå har fått reist en skulptur av ham i Kisch, en landsby 30 mil vest for hovedstaden Baku.

- Jeg var involvert i norsk humanitært arbeid i Kisch i perioden 2000 til 2003. I regi av Normisjon ble det blant annet bygd en kirke i byen, og i den anledning inviterte man Thor Heyerdahl dit. Han var i landet i forbindelse med Odin-prosjektet og utgravningene i Azov, og nærværet hans var stor stas, minnes Tore Seierstad, opprinnelig fra Hedrum, men nå mer rektor ved Dannevig folkehøyskole.

- Daværende president var en stor beundrer av Heyerdahl og også landets historikere så med respekt og interesse på utgravningene. Også hos Udin-folket, som blant annet holder til i området rundt Kisch, har Heyerdahl en stor stjerne, forteller han.

- Her hjemme ble bråk når Heyerdahl relanserte Snorres Odin-påstander fra Heimskringla, har du selv lest Heyerdahls bok «Jakten på Odin»?

- Det har jeg, og selv om han hopper til noen raske konklusjoner, så er inntrykket mitt at her er det mer å grave i. Mange av landets egne historikere mener dessuten at teoriene hans har noe for seg, og det er også et ordtak blant Udin-folket som heter «Folket som drar mot nord, kommer aldri tilbake».

- Og dét kan sikte til et oppbrudd og en utvandring fra området i fjern fortid. Det er også et faktum at norske vikinger befant seg i denne delen av Kaukasus på 800-tallet, poengterer han og legger til at det var ildsjeler i landsbyen som tok initiativet til å få reist skulpturen av Thor Heyerdahl i Kisch.

Skulpturen ble avslørt under en større seremoni sist lørdag.

Infoskriv # 5

Nå er det ikke lenge igjen og vi er mange som gleder oss til leir. Her er siste infoskriv med pakkeliste før avreise. Du kan også lese om forturen til ledertrioen i juni.

InformasjonsskrivAserbajdsjan #5-Alle

Bilder fra forturen

Under følger noen smakebiter fra Aserbajdsjan tatt på forturen:

Bilde: Yanardag eller “burning mountain” som vi skal se mens vi er i Baku.

Bilde: Presidenten treffer du på overalt…

Bilde: Oljefeltene ligger rett utenfor byen. Vi fant også et slagord som sa ” The black gold is people gold”. Det ser ikke alltid ut til å stemme helt..